Velg en side

«Vegår Vocale» og «Faun» tok publikum med storm etter at de hadde tatt oss med på en musikalsk reise i poeten André Bjerkes diktning.

Av ARE ARCTANDER VIK (Tvedestrandsposten)

Kor og orkester ble klappet inn av et nærmest fullsatt Vegårshei Forsamlingshus. De gikk rett på programmet, og innledet konserten med sangen «Åtte roser».

Med Rune Uldal fra «Faun» som konferansier ble vi geleidet gjennom programmet med beskrivende historier eller anekdoter som introduksjon foran hver sang.

– André Bjerke priset naturen i mange av sine dikt. Han elsket naturen og omtalte den i varme ordelag, bare han fikk sitte hjemme, fortalte Uldal da han introduserte sangen «Seilas», som beskriver en naturopplevelse.

«Vegår Vocale» har i løpet av sin korte levetid deltatt i samarbeidsprosjekter med lokale solister og musikere.

– Men dette arrangementet har vært en stor utfordring for såvel kor som for dirigent. Vanskelighetsgraden ligger flere hakk over det vi vanligvis har på repertoaret, fortalte Bente Hommelsgård Larsen før konserten Hun er leder for koret, og var spent på hvordan dette ville gå.

Fra en litt famlende start tok konserten seg opp mot slutten. Spesielt vil vi framheve numrene «Under løvet», en nydelig romantisk sang «Hun og han», som lenge gikk under navnet «Hund og katt», og «Fluen», som tok utgangspunkt i etterkrigstidens politiske hverdag.

Sjarmerende naivt påsto Uldal at de ikke hadde forberedt noe ekstranummer da publikum krevde det, og ga til gode «Åtte roser» mens tre jenter delte ut langstilkede roser til publikum.

Men det var ikke nok. Enda en gang måtte de til pers, og denne gangen krevde publikum «Fluen» i reprise.

Vi skal ikke påstå at Arnold Lundvall har gjort gull av gråstein når det gjelder «Vegår Vocale». Men under hans ledelse har de vokst seg gode, og de leverer varene.

Åtte roser vil jeg gi deg:
En fordi du er så pen.
En for alle drømmer i deg.
Lar du meg få plass i en?)
En fordi du er en hulder.
En fordi du er en ånd.
En for trykket av din skulder.
En for varmen av din hånd.
En for håpet, en for slottet
vi skal bygge. Det blir åtte-
åtte roser som vil tørste
efter å få være nu
hos den niende og største
ville rose – som er du…

~ Andre Bjerke ~